Blomster  på  eng  og  mark

Det å kunne se på blomster og insekter, er noe jeg synes er spennende og imponerende. Det og rett og slett bare sette seg ned på en stein, og se hvor iherdig og effektivt insektene jobber. Det er lett å se hvilke blomster som er favoritter, mens andre sorter nesten ikke vekker deres interesse over hodet. Slik kan jeg sitte en lang stund, ja kanskje bare flytte meg noen meter i ny og ned. Jeg har også prøvd å ta bilder av insekter, men det krever mye både av fotograf og utstyr – i alle fall om man skal få med seg alle små detaljer. Men det å oppleve de i nuet, er så klart det aller beste. Om du ikke har prøvd det før, så er det absolutt å anbefale. Jeg får en indre ro, ja det er faktisk nesten som en type medisin for min del. Man kan utforske område for område, og studere forskjellen på de ulike sorter blomster og insekter. Om man har mulighet til å gjøre oppslag i en bok eller på telefon, kan man lære mye nytt om vår fauna der ute i skogen.

Hundekjeks

Jeg har alltid hørt at denne planten er giftig, og det stemmer faktisk. Men svært giftig er den ikke, og den har faktisk i sin tid blitt brukt i medisin. Det er en stor plante, for blomst er ikke riktig å kalle den – selv om den har små hvite blomster på toppen av hver gren. Den trives så godt som over hele landet, og nær sagt over alt. Jeg tror nok mange har sett Hundekjeks, og man kan jo ikke akkurat si at den er vakker. Den tilhører Skjermplantefamilien, og kan bli helt opp mot 150 centimeter høy.

Hvitkløver

Hvitkløver

Denne finner man mest av i store grupper, og da helst på beitemark, veigrøfter og enger. Hvitkløver tilhører Erteblomstfamilien. Det er ikke noe problem å spise Hvitkløver, jeg har selv aldri prøvd det men det sies at den smaker ganske så godt. Den har runde blomsterhoder, med rosa eller hvite blomster. Den er et ganske vanlig syn, og ikke minst et vakkert syn synes jeg. Humler er spesielt glad i Hvitkløver, det kan man lett se. De hvite blomstene, er de mest vanlige.

Ryllik

Denne er lett å kjenne igjen, og den finnes både i lavlandet og helt opp til tregrensen. Den er ikke høyvokst av seg, og måler maksimalt 50 centimeter. Den kan være vrien å plukke, dette fordi stilken er trådete og ganske så seig. Men med en kniv er det ikke noe problem, eller en saks for den saks skyld. Som regel er den hvit, men den forekommer også med en blekrosa farge. Familiemessig så tilhører Rylliken i Kurvplantefamilien, og er en av de mest vanlige markblomster vi har i Norge. I tidligere tider, ble Ryllik brukt svært mye i medisin.

Engsoleie

Denne er liten, men ganske så giftig. Det kan være et problem for beitedyr, om de får Engsoleie i seg. For oss mennesker, merkes det ofte i form av hudirritasjon. Den er en liten krabat, med sine maksimale 75 centimeter. Den har i hovedregel fem kronblader, og tilhører naturlig nok Soleiefamilien.