De  fantastiske  viltvoksende  rosene  i  Norge

De fleste av oss har en eller flere roser i våre hager. Dette er ofte planter vi har kjøpt på et hagesenter eller vi har dyrket dem frem fra stiklinger eller frø. Dette er kultiverte roser, dyrket frem for å være vakre og dufte godt.  Langt de fleste er dyrket frem i utlandet, men det finnes også flere flotte, eldre rosetyper i Norge.

I hagene rundt om i vårt langstrakte land, er det ikke uvanlig å finne skjulte skatter inntil husveggen eller bortgjemt i en hekk. I tillegg er det mange som velger å sette opp bord, stoler og skape en koselig sitteplass blant slike skjøre og duftende planter.

Personlig nyter jeg en stille stund, med nettbrettet mitt etter jobb i en paviljong omgitt av vakre planter. Jeg sitter og spiller sjakk, pokerstarscasino eller poki mens biene summer og den herlig duften av roser fyller sansene mine. Det var i arbeidet med å anlegge denne stille oasen at jeg ble fasinert av de aldre rose-sortene.  Rose-sorter som er noe annet enn de man kjøper vanlige butikker, og som skaper den perfekte atmosfæren for meg og kanskje deg?

Roseplanten er mer enn 3600 år gammel

Roseplanten er mer enn 3600 år gammel

Det er ikke bare det moderne mennesket som ser rosenes skjønnhet. Bilder og eldgamle skrifter viser at roser var viktig for romerne, grekerne og mange andre folkeslag i antikken. Grunnen var formen og fargen på blomstene, samt duften.

Kronbladene ble gjerne brukt i kjærlighetserklæringer og som tegn på lidenskap. Sitteplasser, liggeplasser og generelt i rommet ble dekket av rosens kronblader før en orgie, et selskap eller andre lidenskapelige møter.

Senere ble mange rosearter dyrket frem av klostervesenet i Europa, for sin renhet og duft. Borgerskapet fattet interesser i middelalderen og oppover. Utallige kunstverk viser roser i en eller annen form. Tudorrosa er en dobbel rose, rødt ytterst og hvitt innerst og står som et minne om den engelske ”rosekrigen”. Krigen var sentrert rundt to adelige hus som hadde hver sin rose i våpenskjoldet. Lancaster hadde en rød rose, Yorks hadde en hvit.

De gamle roseneEtter hvert som Europeerne begynte å importere varer fra andre land, endret rosene seg. Rosearter fra India, Kina, Japan og mange andre land ble krysset med de Europeiske artene. Resultatet er mange vakre roser, samtidig som vi ikke vet hvor mange roser som har blitt utryddet i denne prosessen.

De gamle rosene

Viltvoksende roser kjennetegnes gjerne med mindre dominerende duft og færre kronblader. Det er færre farger å velge mellom, ofte svake rose toner. I norsk natur regner vi med at det er 16 arter som har overlevd og er å finne i gamle hager og spennende naturområder.

Det er ikke alle vi i dag vil kjenne igjen automatisk som roser, grunnet spredde kronblader og lignende.  Mange av artene er under sterkt press og det er ikke alle som vil overleve lenge i moderne tid. Her er noen utvalgte smakebiter:

Pimpinellerose (Rosa spinosissima)

Denne rosen finner man gjerne i nærheten av eldgamle kirkegårder. Det spekuleres i om planten ble tatt med av britiske misjonærer og ble brukt i forbindelse med begravelser. I dag finnes den hovedsakelig med hvite kronblader og i noen sjeldne tilfeller med en svak rødlig blomsterfarge.

Kanelrose (Rosa Majalis)

Dette er en liten rosebusk og en av de aller mest hardføre. Den blir ikke spesielt høy, med en maksimal høyde på 0,8 m og brer seg gjerne utover. Kanelrosen er en av de mest hardføre artene i Norge, og man kan finne den flere steder i Norge. Det finnes en mer kultivert versjon hvor busken er stivere og står mer rett opp. Denne kan bli mye høyere enn den viltvoksende varianten, med en høyde på omtrent 2 meter. Duften fra den kultiverte versjonen er sterkere og det samme er fargen på kronbladene.

Gule prestegårdsroser (Foetida-hybrider, Rosa xharisonii)

Gule prestegårdsroser (Foetida-hybrider, Rosa xharisonii)

Disse gule rosene er relativt vanlige langs kysten og da spesielt i områder md milde vintre og hyppig nedbør. Dessverre er de utsatt for sykdommer og mange steder har den blitt utryddet de senere årene grunnet innførselen av andre rosearter som også bærer med seg sykdommer.

Hurdalsrosa

Denne rosen ble, ifølge kildene, innført til Norge ca1850. Det var en prestesønn fra Hurdal som tok den med seg, og denne har etter hvert blitt svært populær over hele Norge. Den lever opp til ”kjært barn, mange navn”. Den har ofte fått navn etter det nye stedet hvor den ble plantet, så i Hordaland kalles den ofte Morvikrosa. Det var nemlig slik at prestesønnen og hans etterkommere kun gav bort stiklinger og frø til kjentfolk, til medlemmer. Denne tradisjonene har fortsatt og det er i dag vanskelig å finne denne planten  butikker.

Hurdalsrosa

Oppsummert

De fleste av de rosene vi i dag regner som ”norske” ble innført til Norge gjennom handel. Flere kommer fra England, Skottland og etter hvert land i Østen. Moderne sykdommer som ble spredd av innførelsen av nye plantesorter, samt utbygging har presset mange av rose-sortene helt til stupet. Det er vanskelig å si noe om dette vil fortsette eller om vi vil klare å bevare, stort sett uforandret, de eksisterende artene.