Kulturlandskap  og  biologisk  mangfold

Jeg skrev i min forrige artikkel, at vi skal en tur til skogs. Jeg tenkte vi skulle se litt nærmere på dette med setring, en tradisjon som går flere hundre år tilbake i tid i landet vårt. En seter var jo beliggende i alt fra skogen, og nesten helt opp i høyfjellet. Men det er ikke historien til Norges seterdrift vi skal snakke om, men om biomangfoldet som slike landskap representerer. Det er jo en kjent sak, at det ikke lenger er mye seterdrift igjen i Norge – de fleste setervoller ligger brakk og vitner om en svunnen tid fra vår landbrukshistorie. Hva sier fakta om antall arter av planter, blomster og insekter, i dagens samfunn sammenliknet med tiden hvor det var full seterdrift rundt i det ganske land.

Tiltak for å øke det biologiske mangfoldet

I tiden med mange setrer i Norge, så økte artsmangfoldet ganske så betraktelig. Men i dag er situasjonen slik, at med mindre seterdrift så mister vi en del arter – om det ikke gjøres noen konkrete tiltak og handlinger.De som er invitert til et samarbeid, er i første omgang grunneiere, bønder og hytteeiere. Det gamle kulturlandskapet, er som mange vet i ferd med å gro helt igjen – dagens beiting er på langt nær nok til å stoppe denne utviklingen.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold

Det er dette rådet som står for arbeidet, med å få med seg de nødvendige parter for å nå målet med et rikere artsmangfold – enten om det er rundt den gamle setra eller på hyttetomta.De har laget en veileder hvor man kan finne praktiske tips og råd, som folk kan følge i arbeidet med å hjelpe en del arter til å overleve også i fremtiden.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold

50 000 setrer i drift i 1850

Det at vi har cirka 1200 setrer i drift i dag, viser jo hvor stor nedgang det har vært i seterdriften – mot 50 000 setrer i 1850. På den tiden så man på utmarka som en viktig ressurs, og dette gav seg utslag i hvordan kulturlandskapet ble formet og utviklet seg. Det er ikke riktig å si at utmarka ikke lenger er en viktig ressurs, men at den har mistet sin viktige posisjon – det er det ikke noen tvil om. Avviklingen av setrer har naturlig nok gått gradvis, men fra 50 000 setrer i 1850 – til dagens 1200 er en betydelig endring naturlig nok.

Mange tiltak

Det er ikke slik at man ikke vet hva som skal til, for å redde mye av biomangfoldet som seterlandskapet representerer – det er i aller høyeste grad riktig å si at det er et mangfold som er kulturavhengig.Konkrete tiltak er utmarksbeiting, rydding av kratt og hogst, slått og ikke minst beiting av husdyr i utmarka. Det siste er nok det mest viktige, men alle tiltak vil være med å bedre dagens situasjon.Jeg tror nok at vi skal gå enda mer i dybden på dette tema, ved en annen anledning. Spesielt vil fokus være rettet mot, hvilken arter som er mest sårbare når kulturlandskapet forsvinner eller reduseres.