Norge  er  et  land  rikt  på  blomster

Vi holder oss fortsatt til våren, som jeg synes er den flotteste årstiden vi har. Det å gå vekk fra snø og kulde, og mot sommer med alt den fører med seg – ja det er noe helt spesielt.

Man merker alt livet som begynner å kvikne til, og ikke minst fuglesang, grønne plener og blomstring. Når man har fire årstider som vi har, setter man mer pris på været fra dag til dag. Slik er det også for våre blomster, de har gjennom generasjoner tilpasset seg det vekslende klima som finnes så langt nord. Men uansett så har vi mange flotte blomster, selv om blomstringstiden ikke alltid er så lang. I et langstrakt land som Norge, er det store variasjoner fra sør til nord.

Hvitveis

Næringsmessig likner den på Blåveisen, med tanke på at den er litt krevende når det kommer til jordkvalitet. Det at den er et sikkert vårtegn, tror jeg alle kan være enig med meg i. Jeg for min del forbinder våren med Hvitveis, Blåveis og Hestehov.Til forskjell fra Blåveisen, så forekommer Hvitveisen ofte i store tepper – som bugner av flotte blomstre, man kan se at bakken er hvit så langt øyet kan rekke. Årsaken til at det kommer slike tepper av Hvitveis, er at den har en forgrenet underjordstilk. Så hver enkelt blomst, er egentlig blader fra underjordstilken.På lik linje med Blåveisen, så trives også Hvitveisen best i bar- og løvskogen. Den finnes i hele Sør-Norge, Midt-Norge og opp til Nordland, i over 1000- meters høyde finner man ikke Hvitveis. Unntakene når det gjelder Sør-Norge, er øvre del av Østlandet – samt enkelte steder på Vestlandet.

Hvitveis

Fjellfiol

Dette er vel ikke noen typisk vårblomst, slik som en del av de andre blomstene vi har vært innom. Men likefullt er den vakker, der den ofte står langs en fjellbekk. Det at den utelukkende vokser i fjellheimen, forstår man jo av navnet på blomsten.Den er lett å gjenkjenne, siden det kun er Fjellfiolen som har gule blomster. I tillegg har den svarte tegninger på blomsten, dette for å lede sultne insekter inn til nektaren sin. Det er jammen meg imponerende hvordan naturen er innrettet, jeg slutter aldri å bli forundret og imponert.

Maiblom

Igjen skal vi til en blomst som man finner over hele landet, den tilhører Liljefamilien. Den kan minne litt om Liljekonvall, men er en god del mindre – og har ikke de karakteristiske klokkeformede blomstene som Liljekonvall har.Den har en veldig god lukt, dette for å kunne tiltrekke seg insekter. På høsten får Maiblom røde, saftige bær med frø, men man må for all del ikke spise disse bærene. Dette fordi Maiblom også er giftig, så hovedregelen er at man ikke spiser blomster man ikke vet nok om. I tidligere tider var det nok litt mer vanlig, at folk spiste det de fant ute i naturen. Men i dagens samfunn er jo ikke dette så vanlig lenger, så det er vel ikke noen stor fare for at folk får i seg giftige blomster.